Support

Gammelt - Fargestyring for avisannonser – begrunnelse for endring av standard

En endring av gjeldende standard på fargestyringsområdet, som har så mange aktører, og hvor verdiene (i form av innrykkskost - og mulig reklamasjon) som håndteres er så store, er en krevende og kostbar omlegging. Det kan være av interesse å se på bakgrunnen for beslutningen.

Bakgrunnsstoff: Den særnorske historien

På 1990-tallet hadde avisene – spesielt Oslo-avisene og av dem igjen spesielt VG – betydelige inntektsreduksjoner på grunn av reklamasjoner knyttet til gale farger på trykk for ferdigannonsene. Undersøkelser viste at det var vanskelig for de som laget annonsene å levere i henhold til spesifikasjoner når det gjaldt kompensasjon for punktstigning.

På denne tiden var det ingen spesielt gode og lettforståelige internasjonale standarder å lene seg på, og programvare for å få utført selve CMYK’ingen var heller ikke så grei og allestedsnærværende som i dag. «Oslo-avisene» ble derfor enige om en helt annen tilnærming til problemet. Materiellet skulle leveres uten kompensasjon: «What you send is what you get». Omtrent samtidig var det kommet et nytt måleinstrument på markedet: et dotmeter som kunne måle på papir såvel som på plate. Fordi dotmeter-teknologien var moderne og ble forventet å ha en lys fremtid, ble det forutsatt at målingen av «what you get» skulle skje med dotmeter og ikke som tradisjonelt med densitometer.

Oslo-avisene distribuerte de nødvendige lineære ICC-profilene (som i praksis stort sett var utarbeidet i VG) for fargekonvertering.  De bidro også i betydelig grad til opplæring av viktige kunder. Samtidig tilpasset avisene sine in-house produksjonsprosesser slik at kompensasjonen for punktstigning skjedde internt.

Da NADA som en del av sitt standardiseringsoppdrag begynte å jobbe med fargestyring, var det eneste naturlige valget å satse på lineær repro. Med støtte spesielt fra Aftenposten og VG utarbeidet NADA beskrivelser og materiell som ble gjort tilgjengelig for alle norske aviser. En serie med lineære ICC-profiler ble publisert, der hver i en eller annen forstand var bedre enn forgjengeren.

I juli 2004 kom så Ifra med en ny og god ICC-profil og et tilhørende standardiseringsapparat. Sistnevnte fikk etter hvert betegnelsen DIS/ISO 12647-3:2004. Den nye ICC-profilen kompenserte mindre enn det som var gjengs i Europa og USA på den tiden, men den var ikke lineær. NADA hadde møte med Ifra og presenterte konseptet «lineær avisproduksjon», men møtte liten forståelse.

Samtidig ble det stadig mer klart at utviklingen av dotmeter-teknologien ikke svarte til forventningene. Dette førte til en del forvirring knyttet til målemetodikken bak NADAs standarder. Formelt ble standarden etter hvert basert på måling med densitometer. Men dette fremsto - for dem som forsto seg på problematikken – som noe underlig, ettersom det bare var ved dotmeter-måling at man leverte et trykkresultat som matchet «what you send». Ved måling med densitometer vistes en punktstigning som ikke var så veldig langt unna den som ISO-standarden legger opp til.

NADA-standarden fungerte imidlertid i det store og hele bra i sin levetid. Dette kom bl.a. til uttrykk ved at reklamasjonsnivået for fargefeil holdt seg lavt.

Begrunnelsen

En prinsippbeslutning om overgang til ISO-standarden ble fattet av NADAs styre tidlig i 2011. I en tid med knappe ressurser valgte styret å spisse NADAs aktivitetsområde inn mot ren annonsedistribusjon, og dermed å prioritere andre områder som bl.a. fargestyring lavere. 

Den endelige beslutningen om gjennomføring og tidspunkt for fargestyringsendringen ble tatt 1. november 2011 av en ad-hoc gruppe bestående av styrerepresentanter og ledelse i NADA og kompetansepersoner fra de store avis-konsernene og løssalgsavisene. Det var gjennomført testtrykk med bruk av gammel og ny standard, og med visning av resultat dersom enten avsender eller mottaker ikke hadde gjennomført de nødvendige endringer. Gruppen var samlet om å mene at en gjennomføring fra nyttår 2011/2012 ville være både ønskelig og oppnåelig.