Support

Gammelt - Fargestyring for avisannonser – mottakere

Begrensninger i informasjonen på denne nettsiden

NADA har hatt og har fortsatt svært beskjeden kompetanse når det gjelder de konkrete fargestyringsgrepene i mottakerleddet. Informasjonen som finnes på denne siden, er begrenset både i bredde og dybde. Avistrykkerier med behov for å gjøre en omfattende gjennomgang, vil trolig trenge mer informasjon/hjelp/støtte enn de kan få ut av denne siden. Disse anbefales å ta kontakt med eksterne konsulenter med spesiell kompetanse på fargestyring og avisproduksjon.

Generelt om overgangen

Overgangen til ISO 12647-3 som standard fargekonvertering brukt i mottatt annnonsemateriell, måtte nødvendigvis få konsekvenser for avistrykkeriene i Norge. Før overgangen antok trykkeriene at annonsene ble levert i CMYK kompensert for punktstigningen forutsatt i NADAs egen «lineære» ICC-profil, svarende til 20-22% (litt varierende pr trykkfarge). Etterpå ble annonsene levert med CMYK kompensert i henhold til ICC-profilen for ISO 12647-3, som forutsetter en punktstigning på 26% for alle fire trykkfarger.

Mer av punktstigningskompensasjonen skulle skje på avsenders hånd. Hvis avisene ikke endret sin interne prosess i takt med og i forhold til dette, ville det etter overgangen blitt kompensert «både her og der», med tilsammen for mye kompensasjon. Resultat: for lyse annonser på trykk. Så noe måtte gjøres!

Andre konsekvenser for avistrykkeriene:

• — Innføringen av ISO Newspaper betød at trykkeriene i standardiseringsprosessen måtte måle farge med spektrofotometer og omregne dataene til densityverdier dersom man ikke brukte spektrofotometer i produksjonen.

• — En fordel for trykkeriene var at overgangen gjorde at man fikk tilgang til et godt dokumentert sett med standardverdier basert på kolorimetriske målinger, samt toleranser og metoder i tråd med ISO 12647‑3.

To alternative fremgangsmåter for selve overgangsprosessen

Den visuelle forskjellen mellom repro etter NADA 4-standarden og ISO Newspaper er begrenset. Det er ikke så veldig stor forskjell på kompensasjonen i ISO-kurven og i NADAs «lineære» kurve: ISO-kurven har 26% i alle fire trykkfarger, mens NADA-profilen har fra 20 til 22%. At forskjellene er såpass små, gjorde at avisene som skulle stille om, kunne velge mellom to alternative fremgangsmåter:

• — Enten foreta en «kvikk fix» ved å justere i RIP/CTP-kurvene ut fra forskjellene i de to profilene, og så sjekke at resultatet ble OK.

• — Eller å gjennomføre en komplett re-standardisering ved å teste og måle gjennom hele fremstillingsprosessen sin i henhold til ISO-12647 og bl.a. finne nye RIP/CTP-kurver ut fra denne undersøkelsen. 

For avistrykkerier som var rimelig fornøyd med trykkvaliteten slik den var, kunne den enkle fremgangsmåten fungere tilstrekkelig OK. For avistrykkerier som mente at trykkvaliteten ikke var helt på topp, samt trykkerier der det var lenge siden fremstillingsprosessen hadde vært kalibrert og kvalitetssikret, ble det anbefalt å gjøre en komplett gjennomgang.

Verdier til bruk ved en «kvikk fix»

Avsenderne skulle etter omleggingen kompensere mer enn før, så trykkeriene måtte kompensere mindre. Hvor mye mindre? Det varierer litt fra trykkfarge til trykkfarge. Anbefalt reduksjon i kompensasjonen:

Reduksjon
%-verdi	Cyan	Magenta	Gul	Svart
10 %	2,6 %	1,7 %	2,1 %	2,1 %
20 %	4,4 %	2,9 %	3,7 %	3,7 %
30 %	5,5 %	3,7 %	4,6 %	4,6 %
40 %	6,0 %	4,0 %	5,0 %	5,0 %
50 %	6,0 %	4,0 %	5,0 %	5,0 %
60 %	5,5 %	3,7 %	4,6 %	4,6 %
70 %	4,6 %	3,0 %	3,8 %	3,8 %
80 %	3,3 %	2,2 %	2,8 %	2,8 %
90 %	1,8 %	1,2 %	1,5 %	1,5 %

Verdiene i tabellen over ble anbefalt som en første tilnærming til redusert kompensasjon for dem som ikke ville ta en komplett rekalibreringsprosess.

Den korrekte og grundige veien til mål - i kortversjon

Som det stod i en kommentar fra faglig hold da det ble kjent at «NADA skulle gå ISO-veien»: Den visuelle forskjellen mellom repro etter den gjeldende NADA-standarden og ISO Newspaper er svært liten, men trykkerier som har forholdt seg til metodikken beskrevet av NADA og tidligere profiler, vil få et svært annerledes trykkresultat og bør gjennomføre en re-standardisering.

For å gjøre som kommentaren anbefalte, måtte man gå gjennom en kalibreringsprosess som i korthet går ut på følgende:

1. Måle gjennom produksjonsprosessen uten kompensasjon, og finne trykkurver som beskriver hvordan trykkverkene trykker.
2. Samtidig kontrollere/sørge for at trykkverkene trykker i henhold til trykkparameterne som gjelder for ISO 12647-3
3. Legge inn den/de oppmålte trykk-kurver i CTP/RIP som «faktisk» / «aktuell» punktstigning, og ISOs 26% trykk-kurve som «target» / «ønsket»
4. Kontrollere at materiell som blir fargekonvertert etter ISO-kurven og trykkes i henhold til rekalibrert prosess, blir bra. Etterjustere hvis nødvendig.

Til hjelp under denne prosessen finnes diverse stoff og materiale fra ISO og WAN-Ifra. Se siden med lenker og siden for nedlasting.

Den korrekte og grundige veien til mål - mer detaljert beskrevet

Stoffet nedenfor er hentet fra en danskspråklig original, og deretter oversatt og kuttet litt ned. Originaloppskriften tar utgangspunkt i at man gjør all måling pr trykkverk med tanke på at det skal lages forskjellig kompensasjonskurve pr trykkverk, noe som begrenser fleksibiliteten ved senere produksjon.

TRINN 1: Samrøring og pep talk

<ikke oversatt>

TRINN 2: Kalibrering / justering av trykkverk

Det kartlegges på hvilket nivå kvaliteten befinner seg i nå-situasjonen, samtidig som det tegner seg et bilde av hva som skal til for å nå målet.  Det iverksettes en undersøkelse av alle trykkverks nåværende tilstand. Det sikres at alle maskiner/trykkverk er justert og har akseptabel avvikling. Det er viktig at trykkverkenes justering og almene stand er pålitelig, før man setter i gang med trykktest og oppmåling av trykkurver.

TRINN 3: Karakterisering / Trykktest 1

Det fremstilles et sett lineære CTP-plater.
Det trykkes på standardpapir med ISOs CMYK-verdier for fulltone (CIELAB alternativt density).
Det er meget viktig at der er lik fargeføring over hele banebredden og at CMYK-verdiene overholdes.
Der skal ikke tas hensyn til trykkontrast, punktstigning og gråbalanse – BARE til fulltoneverdiene.

TRINN 4: Måling og analyse av trykktest 1

Alle trykk/legg måles og det fremstilles trykkurver for hvert trykkverk. Hvis det viser seg at fulltoneverdiene IKKE er trykt i overensstemmelse med ISO 12647-3, trykkes Trykktest 1 på nytt.

TRINN 5: Implementering av nye RIP-kurver

De oppmålte trykk-kurvene implementeres i CTP/RIP som den «faktiske» / «aktuelle» punktstigning.
ISOs 26%-trykkurve implementeres som «target» / «ønsket» punktstigning.

TRINN 6: Kontroll av RIP-kurvene: Trykktest 2

Det kjøres ut et nytt sett plater med de nye korreksjonskurvene. Det trykkes på standardpapir med ISOs CMYK-verdier – samme fremgangsmåte som Trykktest 1.

TRINN 7: Måling og analyse av trykktest 2

Alle trykk/legg måles og det fremstilles trykkurver for hvert trykkverk. Hvis både heltoneverdiene og punktstigningen på nåværende tidspunkt overholder ISO 12647-3, er målet nådd. Plater fremstilles fremover med de benyttede korreksjonskurvene, og avisene trykkes i henhold til ISO-standarden.

Eventuelt TRINN 8: Justeringer av RIP-kurvene

Eventuelle uoverensstemmelser mellom ISOs normer for punktstigning og den faktiske som måles på trykktrykk, rettes i RIP’en. I tilfelle av gal gråbalanse kan dette rettes i det digitale gråbalansefeltet (f.eks. hvis det er rødstikk i gråbalansefeltet reduseres magenta-gråbalansebidraget med 5%).

Gjeldende parameterverdier:

Rastertetthet	40 l/cm
Rasterform:	Elliptisk
Rastervinkler:	C: 15*; M: 75*; Y: 0*; K: 135*
Ved FM-raster:	Minste rasterpunktstørrelse 40 my
Svartgenerering:	CR («når den maksimale toneverdi nærmer seg det maksimale bør sort være minst 85%»)
TVS:	Tone Value Sum (Total Ink Coverage): 240%
Toneomfang:	3% - 90%
Gråbalansefelt:	C: 30%; M: 24%; Y: 24%
Trykkrekkefølge:	C-M-Y-K eller K-C-M-Y

 

Det måles på svart bakgrunn

Spektrofotometer	illuminant: D50 / observatør 2° / geometri: 45°/0° eller 0°/45° / hvitpunkt: Absolutt nullpunkt
Densitometer:	Status E, illuminant: D50 / smalbåndsfiltre / polarisasjonsfilter / det nullstilles på papir

 

Referanse toneverdi	Punktstigning målt på papir (26%-kurve)
10 %	11,1 %
20 %	19,0 %
30 %	24,0 %
40 %	26,1 %
50 %	26,0 %
60 %	23,9 %
70 %	19,8 %
80 %	14,3 %
90 %	7,6 %