Support

Gammelt – Lineær avisproduksjon - Innføring for mottakere

Veiledning for innføring av lineær produksjon i aviser

En forutsetning for innføring av lineær rasterbehandling i avis er at man har kontroll over sine film-, plate- og trykkeprosesser. Det vil si at man har en jevn trykkekvalitet basert på dagens trykkenormer for avis. Dette forutsetter at man disponerer nødvendige ressurser og utstyr. Punktene under er ment som en veiledning for selve arbeidet med å bestemme kompensasjonskurven som skal legges i RIP-en(e). For å utføre arbeidet må man ha tilgang til instrumenter som kan måle raster på plater (CCD-meter), sverting på film (transmisjons-densitometer) og sverting på trykk (CCD-meter). Disse må være kalibrert.

Det foreligger en oversikt over aktuelle CCD-metere (ikke helt oppdatert). Den kan du se på i PDF-format direkte, eller du kan laste ned en versjon pakket med StuffIt.

Arbeidet som beskrives her, bidrar til å bygge opp viktig kompetanse innen kvalitetskontroll og øker muligheten for stabil produksjonskvalitet. Alle RIP-er har i dag en mulighet for å kalibrere output til fotosetter, CTP eller fil. Denne funksjonen kan også brukes til å etablere et lineært forhold mellom original og trykk. Normalt vil RIP-en være et program som kjøres på en Mac eller på en PC med Windows NT, og kalibreringsfunksjonen finnes som en del av brukergrensesnittet i dette programmet.

Å finne de riktige verdiene i RIP som fullt ut kompenserer for punktøkningen kan være noe tidkrevende, men prinsippet er det samme som å linearisere en fotosetter eller CTP. Vi har laget veiledning til hvordan dette kan gjøres. En for CTP-produksjon og en for film/plate-produksjon. Vi har også beskrevet hva man bør gjøre etter at RIP er kalibrert mot trykk.

Heldigvis vil punktøkningen mellom RIP og trykk ligge rimelig fast (gitt at de enkelte komponentene opererer og kjøres etter spesifikasjonene), slik at denne prosessen ikke trenger å gjentas ofte. Som et hjelpemiddel til å holde orden på alle tall og data i forbindelse med denne kalibreringen, har NADA laget et par skjemaer (for nedlasting) som med fordel kan brukes. Ett skjema som passer for CTP-produksjon, og ett skjema som passer for filmbasert produksjon. Dessuten er det laget en testform i EPS-format for målinger av rasterverdier og sverting. Denne kan monteres inn på siden i f.eks. QuarkXPress, for deretter å kjøres ut gjennom RIP-en.

Før man begynner målingene må man kontrollere at fremkallerne har riktig innstilt temperatur og hastighet. Notér verdiene på skjemaet.

Ønsker man å utvikle en egen ICC-trykkprofil spesielt tilpasset egen prosess (fargerom), må slike lages etter at kalibreringen av RIP-en er gjennomført. ICC-profilen sendes via RIP, og trykkes på samme måte som NADAs rastertest.

Det kan være lurt å se på en side som angir sammenheng mellom punktstigningskurve og kompensasjonsverdier.

Fremgangsmåte ved CTP-basert produksjon
  1. Notér korreksjonsverdiene i RIP-en hvis det på forhånd er lagt inn egne verdier, og kjør ut en plate av NADAs testform.
  2. Mål rasterpatchene på platen med et CCD-meter og notér verdiene på skjemaet beregnet på CTP-produksjon.
  3. Trykk testen med riktig sverting i sort (D= 1.10 ±0,05). Baksiden av testen må være uten trykk. (OBS! All måling av sverting og raster på papir må skje på sort underlag.)
    Mål de 10 rasterpatchene med et CCD-meter og notér rasterverdiene på skjemaet. Verdiene som nå er målt, viser summen av punktøkningen fra original til trykk. Uten noen kompensasjon i RIP, vil et 50%-punkt derfor ligge et sted mellom 65% og 85%. (Punktøkningen er da et sted mellom 15 og 35%.
  4. Notér punktstigningen.
  5. Legg inn nye verdier i RIP-en som reduserer rasterpunktenes størrelse ut på platen. Som utgangspunkt kan man redusere 50 %-rasterverdien med halvparten av den målte punktstigningen. De andre verdiene reduseres en del mindre.
  6. Kjør siden på nytt gjennom RIP og ut på plate. Mål rasterfeltene på platen for å se hvor mye verdien er redusert. Man kan i denne fasen lage en kompensasjonkurve som er nær punktstigningen i trykk uten å prøvetrykke for hver gang. Når man oppnår en verdi på ca 35 - 40 % i 50%-feltet, kan man prøvetrykke.
  7. Trykk på nytt og mål.

Korreksjonskurven finjusteres til man er innenfor toleransen, som ligger på ±2% i 50%-området og på ±1% i mørke og lyse partier (angitt i skjemaet).

Fremgangsmåte ved filmbasert produksjon
  1. Notér korreksjonsverdiene i RIP-en hvis det på forhånd er lagt inn egne verdier. Mål og notér density-verdien med et transmisjons-densitometer, og juster laseren til anbefalt sverting. (Alle typer film har en anbefalt sverting oppgitt av leverandøren.) Kjør ut en film med NADAs testform.
  2. Mål rasterpatchene og notér verdiene i skjemaet.
  3. Lag en plate, mål rasterpatchene med et CCD-meter og notér verdiene i skjemaet.
  4. Trykk testen med riktig sverting i sort (D= 1.10 ±0,05). Baksiden av testen må være uten trykk. (OBS! All måling av sverting og raster på papir må skje på sort underlag.)
    Mål de 10 rasterpatchene med et CCD-meter og notér rasterverdiene i skjemaet. Verdiene viser summen av punktøkningen fra original til trykk. Uten noen kompensasjon i RIP, vil et 50% punkt derfor ligge et sted mellom 65% og 85%. (Punktøkningen er da et sted mellom 15% og 35%)
  5. Notér punktstigningen.
  6. Legg inn nye verdier i RIP som reduserer rasterpunktenes størrelse ut på filmen. Som et utgangspunkt kan man redusere 50 %-rasterverdien med halvparten av den målte punktstigningen. De andre verdiene reduseres en del mindre.
  7. Kjør siden på nytt gjennom RIP og ut på film. Mål rasterfeltene på filmen for å se hvor mye verdien er redusert. Man kan i denne fasen lage en kompensasjonkurve som er nær punktstigningen i trykk uten å prøvetrykke for hver gang. Når man oppnår en verdi på ca 35 - 40% i 50%-feltet, kan man lage plater og prøvetrykke.
  8. Trykk på nytt og mål.

Korreksjonskurven finjusteres til man er innenfor toleransen, som ligger på ±2% i 50% området og på ±1% i mørke og lyse partier (angitt i skjemaet).

Etter kalibrering av RIP må følgende punkter gjennomføres i egen prepress:

Merk: Avsendere som skal levere lineært matriell må gjøre tilsvarende.

  1. Sette opp Adobe Photoshop og andre bildebehandlingsprogrammer med riktig ICC-profil for konvertering fra RGB til CMYK (enten egenutviklet ICC eller NADAs standard - se beskrivelse om hvordan dette skal gjøres).
  2. Innføre bruk av CMYK verdier i rasterelementer i QuarkXPress, Adobe Illustrator etc. Dette krever at man gjennomgår med operatørene hvilke endringer som er gjennomført i totalprosessen, og at de forklares hvordan de skal velge rasterverdier etc. Det vil nå bli lett å finne den ønskede fargeblandingen i et CMYK-element, da trykkresultatet blir det man ser (måler) på skjermen. Det er laget mange bøker av sorten "The Color Bible" hvor de fleste av CMYK-fargene er angitt med verdier.
  3. Alle faste elementer (f.eks. logoer og annonsemateriell) som er lagret i "kompensert form" må korrigeres, enten manuelt eller ved hjelp av programmer som f.eks. PROscript.