Support

Gammelt – Lineær avisproduksjon - mål og resultater

Da Lineær Avisproduksjon ble innført høsten 2001, ble det satt opp følgende pro-et-kontra vurdering:

Fordeler

Fordeler som bør oppnås ved å innføre lineær avisproduksjon i norske aviser, er blant annet følgende:

• — Bedre kvalitet, likt trykkresultat, forutsigbart resultat med samme annonse trykt i flere aviser.

• — Færre reklamasjoner.

• — Enklere behandling av de reklamasjonene som kommer, fordi det blir lettere å sammen-likne rasterverdiene i input med det ferdig trykte resultat.

• — WYSIWYG (What You See is What You Get).

• — Lineær avisproduksjon gir enklere produksjon og færre feil.

• — På litt sikt redusereres kompetansebehovet både internt og eksternt. Lineær produksjon er lettere å forstå, og forholde seg til, både for "amatører" og avisens egne ansatte.

• — Lettere å lage systemer hvor man bruker samme original til ulike type publikasjoner.

• — Lineær avisproduksjon ivaretar bruk av ICC-profiler for konvertering fra RGB til CMYK. Avisene kan eksperimentere med rastermetoder uten å involvere kunder, da rastertypen er avgjørende for punktstigningen.

• — Kompensering for punktøkning vil bli håndtert på bare ett eneste sted i den enkelte avisbedrift. I dag håndteres det av alle som behandler bilder og lager annonser til avis. Antall mulige feilkilder vil bli dramatisk redusert.

• — Vil på sikt kreve mindre ressurser enn i dag.

• — Hver avis vil kompensere for de avvik som oppstår i avisens eget produksjonssystem - dette vil gi et optimalt resultat i den enkelte avis.

Ulemper

De færreste omlegginger har bare positive sider. Slik er det også med overgang til lineær avisproduksjon. Noen ulemper er det nødvendigvis. Heldigvis vil flere av disse bare være av forbigående art:

• — Å gjennomføre selve endringsprosessen vil kreve ressurser både i avisene og hos de som lager annonsene.

• — I overgangsperioden blir det nødvendig med en mer omfattende og tidkrevende dialog mellom avisene og annonsører/annonseprodusenter.

• — Aviser som ikke har gjort dette allerede, må investere i måleutstyr for å kunne kalibrere sin egen prosess (fra original til trykk).

• — Mange aviser vil trenge økt kompetanse knyttet til kalibrering av utstyr som RIP, filmsetter og platesetter (CTP).

• — Utenlandske annonsører trenger informasjon om hvordan de skal lage lineære annonser. Alternativt må annonser fra disse behandles spesielt ved mottak.

• — Norge er foreløpig "alene" i verden om å gjøre dette.

Resultater og erfaringer fra omleggingen

I tabellen nedenfor oppsummeres noen av de erfaringene NADA mener å ha gjort, i kolonnen Faktum. Ytterligere kommentarer gis i kolonnen Drøfting.

Faktum	Drøfting
Lineær avisproduksjon fungerer som metode, og CMYK'ing tilpasset lineær avisproduksjon synes ikke å gi noen reduksjon i annonsekvaliteten.	Det har til tider vært ganske høylydt diskusjon rundt hele prinsippet for lineær avisproduksjon. Norge er også så vidt vites det eneste land der det er standardisert på denne måten. I dag er det imidlertid ikke vanskelig å påvise at lineær avisproduksjon er et opplegg som fungerer.
Reklamasjoner på fargefeil i annonser er dramatisk redusert.	Flere effekter har bidratt: Fokus på korrekt profil for CMYK'ing hos annonseprodusent — Den systematiske gjennomgangen og kalibreringen som de fleste aviser har foretatt — Valget av lineær avisproduksjon som modell for standardiseringen Det må uansett være lov å trekke den konklusjon at det viktigste målet med standardiseringen faktisk er oppnådd.
Mindre forskjell enn forventet når annonser er CMYK'et kompensert men produsert i lineær produksjon.	Fra tid til annen har det skjedd feil av denne typen, spesielt rundt overgangsdatoen i den enkelte avis. Da har man heldigvis kunnet konstatere at annonsene stort sett ikke har blitt så aller verst på trykk allikevel. Den bekymringen som eksisterte på forhånd om at slike tilfelle ville resultere i katastrofalt dårlig trykkresultat, har vist seg ikke å slå til.
Standardiseringsprosessen ville ha vært enklere å gjennomføre for avisene dersom NADA i sine første beskrivelser av lineær avisproduksjon hadde vært mer presis og grundig når det gjelder målemetoder.	NADA har basert mye av arbeidet på kompetanse og erfaring fra aviser som har vært tidlig ute i arbeidet med lineær avisproduksjon. Samtidig har NADA forsøkt å basere standarden på drøftinger gjort i en Kvalitetsgruppe bestående av representanter for alle avisgrupperinger. Enkelte ganger har NADA tatt for lettvint på kontrollen av at alt materiale som har kommet ut i NADAs navn, har vært konsistent med slik som gruppen som helhet har vært enige om. Dette har medført unødig støy og ekstraarbeid.